Lillehammer
Byen jeg bor i
Birkebeineren, Lillehammers kommune-våpen.
Julegata i byen vår, da kan du oppleve å få en
tur med Dølahest og kjerre
Lillehammer er en sjarmerende småby med et pulserende liv, en
verdensberømt gågata, flere museer og et rikt uteliv.
Byen er
omkranset av skog, fjell og vann, og byr på mange opplevelser
for liten og stor. Fjellområdet Nordseter og Sjusjøen tilbyr
en
mengde aktiviteteter for fritid og rekreasjon.
Lillehammer er en kommune i Gudbrandsdalen i Oppland, i
nordenden av Mjøsa.
Lillehammer blir også kalt «dølabyen» ut fra
sin sin beliggenhet ved inngangsporten til Gudbrandsdalen.
i 1994 arrangerte
Lillehammer Olympiske Vinterleker.
På Sjusjøen kan du oppleve elgsafari
Hunderfossen Familiepark og Villmarkspark med
slalåmbakken på Hafjell i bakgrunnen
Lillehammer sett mot nord
Storgata
Storgata i Lillehammer, med sin lave trehusbebyggelse, er en
opplevelse i seg selv.
Med mer enn 250 butikker bør Lillehammer
kunne tilfredsstille den kresne "shopper". De fleste butikkene
finnes i - eller i gangavstand fra Storgata.
Fra Lilletorget kan
du ta avstikkeren inn i det gamle industriområdet til Mesna Brug,
som i dag huset butikker og har fått navnet Mesnasenteret.
En liten test på dialekt fra Gudbrandsdalen:
|
Uppi åse ligg dø ain gal såm aite Haugøn.
Mainn på Hauje va gåmåil. 'n
ha drivi i skoje å hauggje timbør i lag mæ gutåm
sinø hailø haust'n, får'n vilde byggjø ny låve på gale.
Ai viku ette jul skuld 'n kjåirø haim timbrø
som 1åg uppi lin.
Dø va finnt sleaføre. Da 'n va uppåtkåmen, tok 'n te
å læssø på.
Kvar gång 'n la på ain ny ståkk, sa 'n ve åikøn: «Dræg
du denna ståkk'n, så dræg du fela denne mæ.»
Ståkkainn va tongø såm stain, så te slutt
graiddø ikkjø aikøn drågå lassø, måta.
Da to mainn te å væltø tå att ståkkain,
dæn ainø ette di andrø; å får kvar ståkk sa'n:
« Dræg du kje denna, så dræg du kje denne hail.» Så
kjørdø 'n haim tomraipa.
Burt i vaije møttø 'n kjæringøn å ai tå vehljæntåm.
Døm ha vore på bun.
«Kæhail ha du timbrø?» spordø vehljænta.
« Nai, dø fæ væra dæ såmå mæ byggjingøn i år,» sa mainn,
«åikøn graiddø ikkjø drågå haim timbrø, ska e saia
døk.» |
Oversettelse til norsk,
Oppe i åsen ligger en gård som heter Haugon.
Mannen på gården
var gammel, han har arbeidet i skogen og hugget tømmer sammen
med guttene sine hele høsten for han ville bygge ny låve på
gården.
En uke etter jul skulle han kjøre hjem tømmeret som lå
oppe i lia.Det var fint sledeføre.
Da han var kommet frem, begynte han å lesse på. Hver gang han
la på en ny stokk, sa han til hesten:
"Trekker du hjemover
denne stokken, så greier du vel denne også." Stokken var tung
som stein, så til slutt greide ikke hesten trekkke mer.
Da
begynte mannen til å velte av igjen stokkene, den ene etter den
andre, og for hver stokk, sa an:
"Trekker du ikke denne, så
trekker du vel ikke denne heller." Så kjørde mannen hjem
tomhendt. Borte i veien møtte han kona og en av veslejentene.
De
hadde vært i byen. "Hvor har du tømmeret?", spurte veslejenta.
"Nei, det får være det samme med byggingen i år," sa mannen.
"hesten greide ikke trekke hjem tømmeret, skal jeg si dere."
MENY
♥Design ©Ragnhilds Grafikk |